Flomskogsmark

Flomskogsmark omfatter skogsmarksarealer i flomsonen, først og fremst langs større elver der bredden er utsatt for vannforårsaket forstyrrelse (erosjon eller sedimentasjon). Flommark bærer skog når vannets forstyrrelseseffekt er lav nok til at vedvekster klarer å etablere seg og opprettholde stabile bestander over tid. Flomskogsmark finnes oftest som en sone mellom åpen flomfastmark og annen fastmark på landsiden av flommarkssonen (Bilde 9). Flomskogsmarka kan være et (langvarig) stadium langs en suksesjonsgradient på steder med aktiv elvesedimentasjon og/eller representere en relativt stabil situasjon (med gitt omfang av vannforårsaket forstyrrelse) på flommark der det er balanse mellom sedimentasjon og erosjon.

Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:

• Avgrensningskommentar 48 – flomskogsmark (T7) og åpen flomfastmark (T8)
• Avgrensningskommentar 49 – flomskogsmark (T7) og fastmarksskogsmark (T23)

Kort om grunntypeinndelingen

Flomskogsmark deles i seks grunntyper på grunnlag av to økokliner (Fig. 1):

1. Kornstørrelse (KO)
2. Vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A)

Valg av økokliner og trinn

Liksom i åpen flomfastmark, er kornstørrelse (KO) viktigste lokale basisøkoklin i flomskogsmark. Utvikling av en flomskogsmark forutsetter at sedimentene er finkornete nok til å gi feste og næring til vedplantene, og/eller at betydelige jordsmonnslag er bygd opp. Forekomst av flomskogsmark er derfor ikke forenlig med kornstørrelse (KO) trinn 8 blokkdominert eller 9 (fast) fjell. Variasjon langs økoklinen kornstørrelse (KO) begrenser seg derfor, liksom i åpen flomfastmark, til intervallet fra og med trinn 1 leirdominert til og med trinn 7 steindominert. Det finnes altså ingen parallell innen flomskogsmark til natursystem-hovedtypen fosseberg, som først og fremst omfatter kornstørrelse (KO) trinnene 8 og 9.

De aktuelle trinnene langs vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A), den andre lokale basisøkoklinen som anses for så viktig at den er lagt til grunn for inndelingen av flomskogsmark i grunntyper, er trinn A2 lite flomutsatt og trinn A3 moderat flomutsatt. Flomskogsmark skiller seg fra åpen flomfastmark i plassering langs denne økoklinen; i plassering langs denne økoklinen; åpen flomfastmark omfatter trinn A4 sterkt flomutsatt og A5 ekstremt flomutsatt.

De to økoklinene som er lagt til grunn for grunntypeinndeling av flomskogsmark (se Artikkel 14: B) er også av betydning for variasjonen innenfor åpen flomfastmark, men vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A) anses viktigere i flomskogsmark (der den er lagt til grunn for inndelingen i grunntyper), mens det motsatte er tilfellet for massebalanse: massebalanse i og i tilknytning til rennende vann (MB–B), som ikke lenger er viktig som økoklin så langt oppe i flommarka at det finnes stabil skogsmark. Sjøl om det finnes variasjon relatert til kalkinnhold (KA) innenfor hver enkelt kornstørrelsesklasse, er det grunn til å anta at det meste av variasjonen langs økoklinen kalkinnhold (KA) innenfor flomskogsmark (liksom i åpen flomfastmark) blir fanget opp som parallell variasjon med kornstørrelse (KO). Dette illustreres av kontrasten mellom frodig, høgstaudedominert vegetasjon i grunntypen [3] øvre sandflomskog (Bilde 3) og sparsom vegetasjon i [5] øvre steinflomskog (Bilde 10). Kalkinnhold (KA) er derfor inkludert blant andre lokale basisøkokliner og ikke lagt til grunn for inndelingen i grunntyper.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Inndelingen i seks grunntyper på grunnlag av de to lokale basisøkoklinene (3·2 = 6 trinn), er vist i Fig. 1. Illustrasjoner av alle grunntypene bortsett fra [6] nedre steinflomskog finnes som Bilde 1–10. Det er mulig at kombinasjonen av substrat dominert av kornstørrelse (KO) trinn 6 dominert av grov grus og trinn 7 steindominert og vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A) trinn A3 moderat flomutsatt forekommer så sjelden at det ikke er grunnlag for å opprettholde denne grunntypen. Årsaken til dette kan være at så grove substrater forekommer langs større og/eller mer hurtigstrømmende elver, hvor selv kortvarige flomtopper har så sterk virkning at skogsmark bare utvikles aller øverst i flommarka [vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A) trinn A2 lite flomutsatt]. Dette bør undersøkes nærmere.

Sammenlikning med typer i andre arbeider

Fremstad (1981) drøfter (jf. Fremstad 1981: Fig. 19) relasjoner mellom typer beskrevet i ulike arbeider (oppsummert i upublisert notater som inngår i forarbeidene til NiN versjon 1.0).

Følgende lokale basisøkokliner, som det er sannsynlig at influerer på artssammensetningen innenfor flomskogsmark, er inkludert i beskrivelsessystemet for hovedtypen (Fig. 2):

Kalkinnhold (KA). Med økende avstand fra elveleiet/innsjøen [og avtakende vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A)] øker variasjonen i kalkinnhold (KA) på hvert trinn langs økoklinen kornstørrelse (KO), fordi oppbygging av et mer stabilt jordsmonn over tid gjør utdifferensiering av ulike jordprofiltyper mulig. Hvilken jordprofiltype som utvikles på et gitt sted, er avhengig av en rekke faktorer, blant annet tilsig av mineralnæringsstoffer fra marka innenfor flomsonen. Det er uklart hvor stor variasjon som finnes langs kalkinnhold (KA) innenfor flomskogsmark; tentativt er alle trinn fra og med trinn 3 moderat kalkfattig til og med trinn 5 kalkrik inkludert i beskrivelsessystemet.

Vannmetning: vannmetning av marka (VM–A) vil oftest, på grunn av nærheten til vann, være relatert til kornstørrelse (KO); vannmetning: vannmetning av marka (VM–A) trinn A2 fuktmark finnes først og fremst på løs bløtbunn [kornstørrelse (KO) fra trinn 1 leirdominert til trinn 2 siltdominert], slik at grensa mellom vannmetning: vannmetning av marka (VM–A) trinn A2 fuktmark og trinn A1 veldrenert mark i stor grad faller sammen med grensa mellom sand- og siltdominerte substrater. Likevel vil det, som i fjæresone-skogsmark og åpen flomfastmark, forekomme ferskvannstilsig innenfra som forstyrrer denne lovmessigheten og gir grunn for å inkludere vannmetning: vannmetning av marka (VM–A) blant ’andre lokale basisøkokliner’ i beskrivelsessystemet for flomskogsmark.

Luftfuktighet (LF) er inkludert i beskrivelsessystemet for flomskogsmark (liksom for fastmarksskogsmark) for å fange opp arealer med spesielt artsrike epifyttiske lav- og mosesamfunn på steder med høy og relativt stabil luftfuktighet, enten på grunn av klimatiske forhold [’boreal regnskog’; se drøfting under beskrivelsen av økoklinen luftfuktighet (LF)] eller på grunn av påvirkning fra fosserøyk. Trinn 1 lav luftfuktighet (i den grad dette trinnet er realisert i flommark) og trinn 2 middels luftfuktighet representerer den ’normale’ flomskogsmarka, som utgjør et samletrinn i beskrivelsessystemet (se Fig. 2).

Grunnleggende hevdintensitet (HI) og grunnleggende hevdform (HF) er inkludert i beskrivelsessystemet fordi flomskogsmark, i likhet med andre skogsmarkstyper, ofte har vært brukt til beite eller slått [trinn 2 svært ekstensiv grunnleggende hevd langs økoklinen grunnleggende hevdintensitet (HI), i motsetning til trinn 1 ingen påviselig hevd]. Beiting foregår stedvis fortsatt. For arealenheter preget av hevd, skilles mellom grunnleggende hevdform (HF) trinn Y1 slått og trinn Y2 beite.

Flomskogsmark forekommer først og fremst i tilknytning til større elver, men finnes sporadisk også langs større innsjøer. Flomskogsmark forekommer i alle bioklimatiske soner: boreale og alpine områder (BS–A) fra trinn A1 boreonemoral sone (BN) til trinn A4 nordboreal sone (NB) og i alle bioklimatiske seksjoner (BH) fra trinn 1 sterkt oseanisk seksjon (O3) til trinn 5 svakt kontinental seksjon (C1). Det finnes en betydelig variasjon i artssammensetning innenfor flomskogsmark, både lokalt og fra sør til nord i landet (se blant annet Fremstad & Øvstedal 1979, Fremstad 1997). Innenfor de enkelte grunntypene av flomskogsmark finnes stor regional (og lokal) variasjon i dominansforhold i tresjiktet (se Bilde 2–3, 4–6 og 9–10). En samlet oversikt over regional variasjon innenfor flomskogsmark mangler.

Tresjiktet i flomskogsmark kan variere fra lave trær (krattskog) til et relativt velutviklet tresjikt med trehøyde 15–20 m. Til tross for at flomskogsmark har liten kommersiell betydning, finnes det innenfor hovedtypen en parallell tilstandsvariasjon til den som finnes i fastmarksskogsmark, relatert til tresjiktsdynamikk [fanges opp av tilstandsøkoklinene tresjiktssuksesjonstilstand (TS), tresjiktstetthet (TT), sjiktning (SJ), skogbestandsavgang (BA) og foryngelse (FY)] og til aktuell bruk [aktuell bruksintensitet (BI) og aktuell bruksform (BF)]. Tilstandsvariasjon relatert til annen menneskepåvirkning [ferdsel med tunge kjøretøy (FK), slitasje og slitasjebetinget erosjon (SE), og fremmedartsinnslag (FA)] fanges opp av generelle tilstandsvariabler. For aktuell bruksintensitet (BI) er bare trinn 1 ikke i bruk og trinn 2 svært ekstensiv aktuell bruk relevante. Beskrivelsessystemet for tilstandsøkokliner i flomskogsmark (Fig. 3) er det samme som for fastmarksskogsmark, med unntak for tillegg av tilstandsøkoklinen vassdragsreguleringer (VR). Til tross for at innflytelsen fra vassdragsreguleringer (VR) er vanskelig å kvantifisere, er dette en svært viktig kilde til variasjon i flomskogsmark.

Alle de seks gruppene av tilstandsrelevant objektinnhold [hvorav to, fremmede gjenstander (FG) og kulturspor (KS), inngår i det generelle beskrivelsessystemet for fastmarkssystemer], men ikke alle objektenheter innen alle gruppene, er relevante for beskrivelse av flomskogsmark (Fig. 4).

Flomskogsmark forekommer først og fremst (men ikke utelukkende) i tilknytning til elveavsetninger, som danner landformenheter i landformgruppa avsetningsformer knyttet til rennende vann (AR). Ofte forekommer flomskogsmark i ofte tilknytning til de store landformenhetene elveslette (AR–3), se Bilde 9, og elvevifte (AR–4).

I likhet med hovedtypen åpen flomfastmark finnes ofte flomskogsmark i direkte tilknytning til fin-skala landformer i tilknytning til elveløpet, først og fremst levé (AR–6). Elvebanke (AR–5) er imidlertid en dynamisk form som ikke er forenlig med forekomst av skogsmark. Beskrivelsessystemet for landformvariasjon innen flomskogsmark inneholder derfor bare én landformenhet, levé (AR–6) (Fig. 5, Bilde 5).

Det generelle beskrivelsessystemet for dominans i skog (Fig. 6) skal benyttes for flomskogsmark. Flomskogsmark kan bære veksthemmet skog (trær uten mulighet for å nå en høyde på 5 m), særlig på de aller bløteste, mest steinete eller mest forstyrrelsesutsatte stedene nederst i flomsonen (for eksempel på grov grus nær elveløpet eller innsjøen). Ofte bærer imidlertid flomskogsmark skog av trær høyere enn 5 m. Hvilken trehøyde som skal legges til grunn for angivelser av dominansutforming innen denne hovedtypen må vurderes i hvert enkelt tilfelle.