Annen fast eufotisk saltvannsbunn

Annen fast eufotisk saltvannsbunn omfatter saltvannsbunn med positiv netto primærproduksjon, som ikke inngår i noen av saltvannssystem-hovedtypene for spesiell fast bunn (for eksempel ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn), der vannets bevegelsesenergi er så lav og/eller dominerende kornstørrelse så fin (små stein, grov grus) og/eller saliniteten så lav (under 30 ppt) at det ikke finnes tareskog. Annen fast eufotisk saltvannsbunn domineres ofte av tangarter. Tarearter kan også finnes [for eksempel butare (Alaria esculenta) på steder med sterkt energi], men tareartene danner ikke tette tareskoger. Bergvegger [mer eller mindre loddrette eller overhengende flater av (fast) fjell] og marine huler og grotter inngår også i denne hovedtypen.

Denne hovedtypen er negativt karakterisert i forhold til tareskogsbunn. Innenfor hovedtypen finnes stor variasjon med hensyn til hvilke arter som dominerer, ikke minst fordi hovedtypen favner betydelig variasjon langs viktige miljøgradienter. Tangarter kan danne tette bestander når saltholdigheten er tilstrekkelig (> ca. 18 ppt).

Bergvegger, overheng og grotter i havet inngår også i hovedtypen annen fast eufotisk saltvannsbunn. Disse skiller seg i noen grad fra øvrig hardbunn ved å ha spesielle organismesamfunn som, også over kompensasjonsdypet, er dominert av heterotrofe organismer. Ofte domineres saltvannsbergvegger av dødningehånd (Alcyonium digitatum) og ulike sekkedyr, og på vegger der det er sterk strøm kan sekkedyr og andre filtrerende dyr finnes i svært tette ansamlinger. Sekkedyrsamfunn er imidlertid ikke unike for saltvannsbergvegger; de kan også finnes på ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn. Av den grunn er ikke saltvannsbergvegger og grotter skilt ut som egen hovedtype.

Bunnen i littoralbasseng (grunntype innenfor landskapsdel-hovedtypen fjæresone-sjø, det vil si permanente vannforekomster på fast bunn, uten utløp, og som periodevis tilføres havvann), inngår også i annen fast eufotisk saltvannsbunn. På grunn av at littoralbassengene er permanente saltvannsforekomster, har de organismesamfunn med stor likhet med organismesamfunnene i saltvannssystemer nedenfor fjæresonen.

Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:

Avgrensningskommentar 11 – hovedtyper på eufotisk saltvannsbunn mot hovedtyper på afotisk saltvannsbunn
Avgrensningskommentar 12 – ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn (M8) mot relevante hovedtyper på annen fast saltvannsbunn: tareskogsbunn (M10) og annen fast eufotisk saltvannsbunn (M11)

Kort om grunntypeinndelingen

Annen fast eufotisk saltvannsbunn deles tentativt i sju grunntyper på grunnlag av fem økokliner (Fig. 1):

Oversvømmingsvarighet: havvannstilførsel (OV–B)
Helning (HE)
Dybderelatert lyssvekking i vann (DL)
Marin salinitet (SA)
Bevegelsesenergi (BE)

Annen fast eufotisk saltvannsbunn omfatter all eufotisk fast bunn som ikke tilfredsstiller definisjonene av tareskogsbunn og ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn. Denne hovedtypen inkluderer saltvannsbergvegger og -grotter i den eufotiske sonen og en betydelig variasjonsbredde innenfor bunnsamfunn; ulike tangsamfunn (Tabell 1) i langbølgesonen [dybderelatert lyssvekking i vann (DL) trinn 1 eufotisk langbølgesone, øvre del og trinn 2 eufotisk langbølgesone, nedre del], rødalgedominerte samfunn i kortbølgesonen (trinn 3 eufotisk kortbølgesone) og bunnen i littoralbasseng. Littoralbasseng har, liksom øvrig bunn innenfor hovedtypen, permanent vanndekt bunn. Men bunnen i littoralbassengene skiller seg fra all annen bunn innenfor hovedtypen ved at vannforekomsten ikke har permanent havvannstilførsel [økoklinen oversvømmingsvarighet: havvannstilførsel (OV–B), trinn B2 periodisk og 3 sporadisk]. Hyppigheten av havvannstilførsel har betydning for artssammensetningen innenfor littoralbassengbunn; oversvømmingsvarighet: havvannstilførsel (OV–B) trinn 2 periodisk og trinn 3 sporadisk er derfor grunnlag for inndeling i grunntyper..

Hovedtypen utspenner et betydelig rom langs hver av de fem økoklinene som er lagt til grunn for grunntypeinndeling, samt langs økoklinen kornstørrelse (KO). Variasjonen langs helning (HE) skiller bergvegger og grotter [helning (HE) trinn 11–12] fra øvrig fast eufotisk saltvannsbunn. Variasjonen langs dybderelatert lyssvekking i vann (DL) (trinn 1–3) reflekteres i grensa mellom dominerende algegrupper; variasjonen i marin salinitet (SA) fra trinn 3 brakt (vann) til trinn 5 normalsalt (vann) gjenspeiles i at brunalger bare dominerer i salt vann [marin salinitet (SA) trinn 4+5; saltinnhold i vann > 18 ppt]. Også variasjonen langs bevegelsesenergi (BE) fra 3 svak energi til 5 sterk energi gjenspeiles i artssammensetningsvariasjon (blant annet dominerende tangarter).

Variasjon i artssammensetning relatert til kornstørrelse (KO) alene [det vil si uavhengig av økoklinene dybderelatert lyssvekking i vann (DL), marin salinitet (SA) og bevegelsesenergi (BE)] er vurdert som mindre viktig enn variasjon relatert til de fem økoklinene som er nyttet til grunntypeinndelingen, og kornstørrelse (KO) er derfor inkludert i beskrivelsessystemet for annen fast eufotisk saltvannsbunn som annen variasjon langs lokale basisøkokliner.

Inndelingen i sju grunntyper er vist i Fig. 1. Variasjonen innenfor littoralbasseng er så liten at bunnen i littoralbasseng ikke er videre delt opp på grunnlag av de fire andre økoklinene enn oversvømmingsvarighet: havvannstilførsel (OV–B). I annen fast eufotisk saltvannsbunn med permanent saltvannstilførsel finnes betydelig samvariasjon mellom de fire øvrige lokale basisøkoklinene. Todelingen langs økoklinen helning (HE) og den videre inndelingen på grunnlag av marin salinitet (SA) og bevegelsesenergi (BE) er tentativ og må revurderes etter at hele kunnskapsgrunnlaget er sammenstilt. Fire kombinasjoner av trinn langs økoklinene marin salinitet (SA) og bevegelsesenergi (BE) er sannsynligvis ikke realisert eller forekommer svært sporadisk. Da det etter all sannsynlighet ikke knytter seg spesiell artssammensetning til disse kombinasjonene, er de ikke inkludert som egne grunntyper. Brakt vann [marin salinitet (SA) trinn 3 brakt (vann), det vil si vann med saltholdighet < 18 ppt] forekommer i beskyttete indre deler av fjorder, der vannets bevegelsesenergi ikke er sterk nok til å flytte stein [bevegelsesenergi (BE) svakere enn trinn 5 sterk energi]. Vannets bevegelsesenergi avtar også med økende dybde, slik at bevegelsesenergi (BE) trinn 5 normalt mangler i kortbølgesonen. Steder langt inne i fjorder der det finnes brakt vann på større dyp er ofte sterkt utsatt for sedimentasjon. På slike steder er rødalgebeltet svakt utviklet eller kan mangle helt (Sjörs 1967). Dermed reduseres antallet kombinasjoner av økoklintrinn (og grunntyper) til sju.

Én lokal basisøkoklin influerer på artssammensetningen innenfor tareskogsbunn, og er derfor inkludert i et tentativt beskrivelsessystem (Fig. 2):

Kornstørrelse (KO), som innenfor annen eufotisk saltvannsbunn varierer fra trinn 6 dominert av grov grus til trinn 9 (fast) fjell, kan muligens forklare noe variasjon i artssammensetning utover den variasjonen som forklares av bevegelsesenergi (BE). Særlig gjelder dette arter med løsere tilknytning til bunnen, slike som fisk, krepsdyr etc., som nok kan variere betydelig i forekomst og mengde mellom fast fjell (som har liten overflate og få skjulesteder) og øvrig fast bunn. Som er tentativ løsning er inntil videre kornstørrelse (KO) inkludert i beskrivelsessystemet for tareskogsbunn, uten å slå sammen noen av trinnene 6–9.

Annen fast eufotisk saltvannsbunn er knyttet til vannmassetyper (MT) trinn Y1 grunt fjordvann, Y2 kystvann og Y6 arktisk vann, men forekommer langs hele kysten, det vil si i alle marine økoregioner (MS).

I tillegg til generelle variabler inneholder beskrivelsessystemet for annen eufotisk saltvannsbunn én hovedtypespesifikk variablel (Fig. 3); overbeskatning (OB), som skal benyttes for tilfeller der overbeskatning, for eksempel overfiske, er en åpenbar årsak til observerbare tilstandsendringer [se beskrivelsene av økoklinene overbeskatning (OB) og ubalanse mellom trofiske nivåer (UB)]. Tangsamfunn er, i motsetning til tareskog, ikke utsatt for nedbeiting, for eksempel av kråkeboller. Økoklinen ubalanse mellom trofiske nivåer (UB) er derfor ikke inkludert i beskrivelsessystemet for annen fast eufotisk saltvannsbunn.

Beskrivelsessystemet for annen fast eufotisk saltvannsbunn omfatter bare objektgrupper uten direkte betydning for artsmangfoldet; se Fig. 4).

Landformvariasjon

Landformvariasjon er ikke direkte relevant, verken for avgrensning av annen fast eufotisk saltvannsbunn eller for å beskrive variasjon innenfor hovedtypen.

Ingen dominanstyper blir beskrevet, men det finnes stor variasjon i dominansforhold innenfor hovedtypen. Dominantene kan tilhører alle de tre systematiske hovedgruppene av alger (brunalger, grønnalger og rødalger). Sannsynligvis er det behov for et beskrivelsessystem for variasjon i dominans innenfor denne hovedtypen.