Algegytjebunn

Algegytjebunn omfatter saltvannsbunn som regelmessig tilføres organiske sedimenter, alger og organiske partikler. Algegytjebunn kan forekomme både over og under kompensasjonsdypet, men på grunn av den spesielle typen løst substrat som algegytjebunnen representerer, vil organismesamfunnet hovedsakelig bestå av heterotrofe organismer (for eksempel amfipoder). Liksom i deponier av organisk materiale på land (som for eksempel driftvoller) går nedbrytningen (’komposteringen’) relativt langsomt. Algegytjebunnen inneholder spesielle, dårlig kjente, men sannsynligvis artsrike organismesamfunn der blant annet flerbørstemark og krepsdyr er viktige.

Den viktigste forutsetningen for forekomst av algegytjebunn er at store mengder organisk materiale deponeres på saltvannsbunn [forekomst av organisk materiale på saltvannsbunn er ett av sju økoklinuttrykk for økoklinen akkumulering av organisk materiale (AO); se Artikkel 20]. Ettersom alger utgjør hovedtyngden av plantemassen i havet, vil akkumulert organisk plantemateriale på saltvannsbunn nødvendigvis stamme fra alger (derav hovedtypenavnet). Algegytjebunn dannes når tilførselen av organisk materiale (algedetritus) er høy, topografien fremmer akkumulering av det tilførte materialet framfor videretransport (blant annet fordi vannets bevegelsesenergi er lav slik at det sedimenterte materialet ikke fjernes), og/eller forholdene for nedbrytning er dårlige av andre grunner (for eksempel lavt oksygeninnhold). Algematerialet kan stamme fra tareskogen – taren er bladfellende (kaster bladene hvert år) – eller fra oppblomstring av planktonalger (’bathypelagisk marin snø’; Tunnicliffe & Juniper 1980). Organisk materiale kan i prinsippet også tilføres ved avrenning fra land. Det er vist, blant annet fra Stillehavskysten utenfor California, at taredetritus særlig samler seg i canyoner på havbunnen og der gir opphav til dyresamfunn som er mer artsrike enn utenfor canyonene (Vetter & Dayton 1999). Det er også vist at oppblomstring av planktonalger kan gi opphav til store mengder akkumulert detritus på havbunnen (Riemann 1989). Algegytjebunn er påvist i norske farvann, men hovedtypens hyppighet og utbredelse er ikke kjent.

Kort om grunntypen

Algegytjebunn vil inntil videre ikke bli delt i grunntyper.

Begrunnelse for ikke å dele grunntypen videre opp

Det finnes knapt noen dokumentasjon av variasjon innen typen, og det er derfor ikke grunnlag for å ta stilling til om hovedtypen skal deles videre inn.

På grunn av kunnskapsmangel er foreløpig ingen lokale basisøkokliner inkludert som kilde til variasjon i beskrivelsessystemet for algegytjebunn.

Utbredelse og forekomst av algegytjebunn er, i likhet med omfanget av regional variasjon i artssammensetning, ikke kjent.

Beskrivelsessystemet for algegytjebunn inneholder bare generelle tilstandsøkokliner (se Fig. 1).

Beskrivelsessystemet for algegytjebunn omfatter bare objektgrupper uten direkte betydning for artsmangfoldet (Fig. 2).

Landformvariasjon

Algegytjebunn er knyttet til forsenkninger på havbunnen som fungerer som oppsamlingsplasser for detritus. Det er sannsynlig at natursystem-hovedtypen forekommer særlig hyppig i tilknytning til landformenheten marint basseng (EB–8) i landformgruppa erosjonsformer knyttet til breer (EB).

Ingen dominanstyper blir beskrevet for denne hovedtypen.