Marint gjel

Marint gjel omfatter bratte gjel som skjærer seg gjennom kontinentalskråningen.

Kontinentalskråningen er gjennomskåret av bratte gjel [landformenheten marint gjel (MR–1)], det vil si bratte daler med stort fall. Marine gjel kan ha enorme dimensjoner; med bredde opp til 10 km og nedskjæringsdybde opptil 2 000 m. Marint gjel har svært bratte dalsider og sterkt fall ned mot dyphavssletta (typisk helning langs dalbunnen er 2–10 º). De marine gjelene er dels dannet ved marine skredprosesser, dels ved at slamstrømmer graver i (eroderer) underlaget på samme måte som elver på fastlandet.

Marint gjel avgrenses mot tilgrensende jevn kontinentalskråning ved bruk av de samme kriteriene som skiller hovedtypen fjord- og dallandskap fra andre landskapshovedtyper (se avgrensningskommentar for fjord- og dallandskap mot slettelandskap og ås- og fjelltopplandskap).

Den eneste landskapsdel-hovedtypen som er definert for ikke-kystnære marine områder, er korallrev. Korallrev kan forekomme i de øvre delene av marint gjel.

Typiske natursystem-hovedtyper i marint gjel er mellomfast afotisk saltvannsbunn og løs afotisk saltvannsbunn. Kald havkildebunn og korallrev-bunn finnes også..

Marint gjel utgjør en landformenhet i seg sjøl, marint gjel (MR–1), men kan også inneholde marint skredområde (MR–2). Skredområdene i grunntypen marint gjel har mindre utstrekning enn skredområdene på den øvrige kontinentalskråningen (det vil si i grunntypen [1] jevn kontinentalskråning).