2-1 Jevn kontinentalskråning

Jevn kontinentalskråning omfatter den mer eller mindre jevne skråningen mellom kontinentalsokkelen og dyphavet.

Størstedelen av kontinentalskråningen er mer eller mindre jevnt skrånende. I likhet med grunntype [2] marint gjel er også [1] jevn kontinentalskråning preget av masseutglidning [landformgruppa landformer knyttet til marine strøm- og rasprosesser (MR)]. Det best kjente marine skredområdet er Storeggaraset (Fig. 2), som dekker et areal på 3500 km². Skredet som gikk her for ca. 8000 år siden forårsaket en tsunami som berørte store områder rundt Norskehavet. Kanten mellom kontinentalskråningen og kontinentalsokkelen er skarpere og mer oppbrukket på steder der det relativt nylig har løsnet skred. Korallrev synes å forekomme særlig hyppig på slike steder. Overkanten av jevn kontinentalskråning synes å ha spesielle strømforhold, og mye tyder på at det biologiske mangfoldet er høyere der enn i skråningen utenfor og på sokkelen innenfor. På steder med kraftige brestrømmer finnes store vifteformete breavsetninger over/i kanten av kontinentalskråningen. Slike steder kan formbildet være mer utjevnet enn det som er vanlig ellers på kontinentalskråningen, skråningen er slakere og det er vanskeligere å avgrense kontinentalskråningen mot slettelandskap [1] dyphavsslette utenfor.

Den eneste landskapsdel-hovedtypen som er definert for ikke-kystnære marine områder, er korallrev. Korallrev kan forekomme i de øvre delene av jevn kontinentalskråning, og opptrer hyppigst i grensesonen mot kontinentalsokkelen (Eggakanten).

Typiske natursystem-hovedtyper i jevn kontinentalskråning er korallrev-bunn, mellomfast afotisk saltvannsbunn og løs afotisk saltvannsbunn. Kalde utstrømmingsområder finnes også.

En særlig karakteristisk landformenhet i jevn kontinentalskråning er marint skredområde (MR–2). Skredmorådene kan være svært store. Store vifter av bre- og breelvmateriale [landformgruppa avsetningsformer knyttet til breer (AB)] finnes noen steder foran munningen av marine glasiale daler [fjorddal (EB–2)].