3-5 Nedskåret dallandskap

Nedskåret dallandskap omfatter daler med stor nedskjæringsdybde (dalkant over 400 m over dalbunnen i et terrengprofil på tvers av dalen). Dalsidene er relativt bratte (helning større enn 15º, lokalt finnes flåg og stup) i det meste av nedskjæringens (dalens) lengde.

Nedskåret dallandskap omfatter typiske ’vestlandsdaler’ (Bilde 6–8), som karakteriseres av mye større dybde i forhold til bredden enn ’østlandsdalene’ (åpent dallandskap). Det finnes imidlertid også daler som både er vide og dypt nedskåret, for eksempel på Svalbard (Bilde 8).

Det store relative relieffet resulterer i bratte dalsider preget av landformer knyttet til massebevegelse på land (ML). Langs dalsidene veksler fastmarksskogsmark med nakent berg og åpen ur og snørasmark. Dalbunnen er likevel over lange strekninger flat og dominert av løsmasseavsetninger, og derfor ofte oppdyrket. Stedvis brytes dalbunnen opp av innsnevringer [dalklype (EB–4)] mellom dalstrekninger med flat dalbunn. Fjordsjøer er ikke uvanlig.

En viktig landskapsdel-hovedtype er ras- og skredområde. I dalbunnen finnes nesten alltid et elveløp, stundom også innsjø og våtmarksmassiv.

Viktige natursystem-hovedtyper er fastmarksskogsmark, nakent berg, åpen ur og snørasmark og åpen skredmark.

Elveløpsformen forgreinet elveløp (EL–1) forekommer. Dalbunnen kan være fylt opp med elvesedimenter til en sandur [elveslette (AR–3)]. Isavsmeltingsformer [landformenheter innenfor avsetningsformer knyttet til breer (AB), inkludert ende- og sidemorene (AB–1) og esker (AB–6)] samt delta (AR–1) finnes ofte. Landformer knyttet til massebevegelse på land dominerer lokalt; de viktigste er talus (ML–1), fjellskredur (ML–3) og flomrasvifte (ML–4).