5 Ås- og fjelltopplandskap
Hovedtypen ås- og fjelltopplandskap omfatter sammenhengende arealer med større høydeforskjeller enn 50 meter innenfor en avstand på én kilometer. Hovedtypen inkluderer også kystområder med øyer og sund. Hovedtypen er en svært vanlig landskapstype i Norge og dekker mesteparten av fastlandsarealet. Hovedtypen ås- og fjelltopplandskap inneholder de seks grunntypene: marint fjell-landskap, øy- og sundlandskap, småkupert åslandskap, kupert åslandskap, småkupert høyfjellslandskap og kupert høyfjellslandskap.
- Innhold
- Kort om hovedtypen
- Utfyllende karakteristikk
- Avgrensning mot andre hovedtyper
- Grunntypeinndelingen
- Drøfting av inndelingen i grunntyper
- Objektinnhold
- Landformvariasjon
Kort om hovedtypen
Ås- og fjelltopplandskap omfatter sammenhengende arealer med relativt relieff over 50 m målt innen løpende ruter (naboskap) på 1 km2. Ås- og fjelltopplandskap inkluderer dyphavsområder, kystområder med øyer og sund (både marine områder og tilgrensende landområder) og et stort mangfold av kupert terreng på land. Det er ikke satt noen øvre grense for relativt relieff innenfor denne hovedtypen, men relativt relieff over 500 m innenfor naboskap på 1 km er ikke vanlig.
Utfyllende karakteristikk
Ås- og fjelltopplandskap dekker storparten av den midtatlantiske ryggen og mesteparten av fastlandsarealet i Norge.
Ås- og fjelltopplandskap, småkupert åslandskap ved Flisa (Åsnes, Hedmark). Glomma går gjennom området i en vid dal som er for lite markert å typifiseres som fjord- og dallandskap, og for smal til å tilhøre slettelandskap [4] lavlandsslette.
Avgrensning mot andre hovedtyper
Følgende avgrensningskommentarer er relevant for denne hovedtypen: 1) Avgrensningskommentar 3 – strandflaten (1) og ås- og fjelltopplandskap (5). 2) Avgrensningskommentar 6 – fjord- og dallandskap (3) mot slettelandskap (4) og ås- og fjelltopplandskap (5); 3) Avgrensningskommentar 7 – slettelandskap (4) og ås- og fjelltopplandskap (5)
Grunntypeinndelingen
Ås- og fjelltopplandskap deles i seks grunntyper (landskapstyper):
Ås- og fjelltopplandskap, småkupert høyfjellslandskap (i forgrunnen) og kupert høyfjellslandskap (Rondane; bak i bildet) med alpine landformer. Mellom disse to landskapstypene ligger store daler (Ottadalen og Gudbrandsdalen).
Drøfting av inndelingen i grunntyper
Inndelingen av hovedtypen ås- og fjelltopplandskap er basert på to kriterier; plassering langs en vertikal gradient fra dyphavet via kysten nær havets nivå til høyfjellet, og variasjon i relativt relieff (en gradient fra ’rolig’ til mer ’dramatisk’ terreng).
Objektinnhold
Relativ arealandel av ulike landskapsdel- og natursystem-typer (både hovedtyper og grunntyper) utgjør et generelt beskrivelsessystem for objektinnhold på landskapsnivået. Grunntypebeskrivelsene inneholder informasjon om karakteristisk objektinnhold.
Landformvariasjon
Forekomst og mengde av ulike landformenheter samt de to geomorfometriske variablene relativt relieff (TF–1) og terrenguro (TF–4) utgjør et generelt beskrivelsessystem for landformvariasjon på landskapsnivået (Fig. 1). Grunntypebeskrivelsene inneholder informasjon om karakteristiske landformer.
Ås- og fjelltopplandskap, småkupert åslandskap, illustrert ved et skogområde på Østlandet der denne landskapstypen forekommer over store områder.
Ås- og fjelltopplandskap, kupert høyfjellslandskap; kystfjell i Nordland (nord for Bodø). Rester av U-daler og alpine fjellformer som tinder og botner er vanlig.