LD-10 Ravinedal

En ravinedal er en skarp V-dal gravd ut av bekk eller elv i finkornede løsmasser (silt eller leire). Ravinedaler inneholder ofte, men ikke alltid, konsentrerte eller diffuse kildevannsframspring (kildehorisonter).

Landskapsdel-hovedtypen ravinedal er alltid del av landformen ravine, som imidlertid omfatter et breiere spekter av naturvariasjon, inkludert skarpe V-daler på noe grovere sedimenter (sand) og daler der erosjonsprosessene ikke lenger er aktive. Typisk forekomst av ravinedal er i områder med store leiravsetninger, først og fremst på Østlandet og i Trøndelag (Bilde 1–2), men ravinedal finnes langs hele kysten på steder med marine leiravsetninger (se Artikkel 3: Fig. 2). Ravinedal er ofte knyttet til landskapstypen slettelandskap [4] lavlandsslette.

Ravinedal finnes også i innlandet på steder der til dels store mengder av finkornede (siltige) sedimenter ble avsatt i bredemte innsjøer ved avslutningen av siste istid. Noen bredemte sjøer ble mer eller mindre fullstendig gjenfylt, i andre ble avsatte sedimenter tørt land da is-demningen brast og bresjøen ble tømt for vann. Ravinedaler har utviklet seg i sedimentasjonsflater ved bekke- og elveerosjon. Ravinedaler forekommer også i tjukke dalfyllinger dominert av finkornete løsmasseavsetninger.

Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:

• Avgrensningskommentar 1 – nedre størrelsesavgrensning av elveløp (1), innsjø (2) og andre landskapsdeler
• Avgrensningskommentar 11 – Avgrensning mellom ravinedal (10) og skogsbekkekløft (11)
• Avgrensningskommentar 12 – Avgrensning mellom ravinedal (10) og skogsbekkekløft (11) og tilgrensende fastmarksområder

Grunntypeinndelingen

Kort om grunntypeinndelingen

Ravinedal deles i 3 grunntyper på grunnlag av én økoklin (Fig. 1):

1. Kildevannspåvirkning: kildevannstilførsel til marka (KI–A)

Valg av økokliner og trinn

Ravinedal er en relativt homogen naturtype, skapt av en spesifikk geomorfologisk prosess i helt spesifikke avsetningslandformer. Den viktigste kilden til variasjon innen hovedtypen anses å være forekomst eller ikke-forekomst av konsentrerte grunnvannsframspring (kildehorisonter), som i sterk grad preger vegetasjon og artssammensetning. Denne variasjonen fanges opp av økoklinen kildevannspåvirkning: kildevannstilførsel til marka (KI–A). Dette økoklinuttrykket er foretrukket framfor kildevannspåvirkning: dominerende vanntilførsel til våtmarksmassiv (KI–B) fordi ravinedal ikke behøver inneholde et våtmarksmassiv for å inneholde konsentrerte grunnvannsframspring. Relevante trinn er fra kildevannspåvirkning: kildevannstilførsel til marka (KI–A) trinn A4 svakt rheogen markfukting (som sannsynligvis forekommer i alle ravinedaler) til trinn A7 eustatisk kilde.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

De viktigste skillelinjene langs økoklinen kildevannspåvirkning: kildevannstilførsel til marka (KI–A), som reflekteres i forskjeller mellom hovedtypegrupper og hovedtyper på natursystem-nivået, går mellom trinn A4 svakt rheogen markfukting (flere ulike hovedtyper innenfor hovedtypegruppa fastmarkssystemer) og trinn A5 svak kilde (hovedtypegruppe våtmarkssystemer, hovedtype svak kilde og kildeskogsmark), og mellom trinn A5 svak kilde og trinn A6 astatisk kilde (hovedtype sterk kaldkilde). Forekomst av natursystem-hovedtyper brukes til å dele ravinedal i tre grunntyper; [3] sterkkilderavinedal med forekomst av sterk kaldkilde, [2] svakkilderavinedal som mangler sterk kaldkilde, men har forekomst av svak kilde (Bilde 2) og ravinedal uten kildeframspring (Bilde 1).

Ingen lokale basisøkokliner peker seg ut som så viktige for å beskrive variasjon i artssammensetning innenfor ravinedal at de blir inkludert i et beskrivelsessystem for denne hovedtypen, i tillegg til kildevannspåvirkning: kildevannstilførsel til marka (KI–A), som brukes til grunntypeinndeling.

Ravinedal har størst utbredelse i bioklimatiske soner: boreale og alpine områder (BS–A) trinn A1 boreonemoral sone (BN), til dels også i trinn A2 sørboreal sone (SB). Sporadisk forekommer ravinedal også i trinn A3 mellomboreal sone (MB) og trinn A4 nordboreal sone (NB). Ravinedal forekommer i alle bioklimatiske seksjoner (BH), kanskje bortsett fra trinn 5 svakt kontinental seksjon (C1).

Beskrivelsessystemet for ravinedal inneholder bare generelle tilstandsøkokliner (Fig. 2), ikke fordi tilstandsvariasjon ikke er viktig for variasjon innenfor hovedtypen, men fordi relevant tilstandsvariasjon fanges opp gjennom fullstendig beskrivelse av arealenhetene på natursystem-nivået som hovedtypen inneholder.

Ravinedaler utformet i marin leire er nesten alltid i kontakt med jordbruksarealer som er i aktiv bruk. Bakkeplanering av raviner (framfor fortsatt bruk som beitemark eller slåttemark) har lenge vært en enkel og derfor attraktiv måte å øke arealet av fulldyrket mark. Omfanget av bakkeplanering er stedvis meget stort (Erikstad 1992). Bakkeplanering innebærer en endring fra natur- og kulturmark til kunstmark.

Relativ arealandel av ulike natursystem-grunntyper utgjør et generelt beskrivelsessystem for objektinnhold på landskapsdel-nivået. I utgangspunktet er (var) ravinedal dominert av fastmarksskogsmark, men fordi ravinedal først og fremst forekommer i kystnære områder der presset på arealene er stort, til jordbruksformål og etter hvert også til ulike utbyggingsformål, er store deler av det opprinnelige arealet med ravinedal omformet til kulturmarkseng, åker og kunstmarkseng og konstruert fastmark. Ravineringsprosessen (utvidelse og nedskjæring av ravinen) kan skje svært gradvis eller sprangvis ved plutselige leirskred (som resulterer i åpen skredmark [1] nakent leirskred). Forekomst av kilder (svak kilde og kildeskogsmark og sterk kaldkilde) er grunnlaget for inndelingen i grunntyper.

Ravinedal som landskapsdel-hovedtype er definert på grunnlag av landformen ravine (ER–3) i landformgruppa erosjonsformer knyttet til rennende vann (ER). Ravinedal forekommer gjerne i tilknytning til større avsetningslandformer som for eksempel leirslette (AR–2) i landformgruppa avsetningsformer knyttet til rennende vann (AR), langs kanten av en større morene eller isranddelta, eller i en bresjøavsetning. Ingen landformer inngår i beskrivelsessystemet for variasjon innenfor landskapsdel-hovedtypen ravinedal.