LD-7 Aktivt delta

Når elv møter stillestående vann (innsjø eller hav, i hav oftest landskapsdel-hovedtypen fjord), avtar vannhastigheten og elvetransportert materiale blir sedimentert. Delta er en kompleks avsetningslandform som dannes omkring møtepunktet mellom elv og vann dersom sedimenttilførselen er stor nok og sedimentene ikke jevnlig eroderes vekk (for eksempel i ekstreme flomsituasjoner). Landskapsdel-hovedtypen aktivt delta omfatter elveløpet, den tilgrensende flommarka samt ferskvannssystemer eller saltvannssystemer utenfor elvas utløp som er sterkt preget av sedimentasjon (Bilde 1), det vil si landformen delta med unntak for deler uten aktive elveprosesser.

Landformenheten delta (AR–1) forekommer der ei elv møter stillestående vann (innsjø eller hav). Det er stor størrelsesvariasjon innenfor delta. Et delta i en innsjø som (over lang tid) fylles helt med sedimenter, blir til en elveslette (AR–3). Landskapsdel-hovedtypen aktivt delta omfatter deler av landformen delta der elveprosessene er aktive; et aktivt delta er et område der elv møter vann og som er preget av dynamisk samspill mellom transport og sedimentasjon. Det finnes også fossile deltaer (for eksempel dannet ved avslutningen av siste istid og seinere isolert fra vannstrømmen som dannet dem). Disse tilordnes landformenheten delta (AR–1), men inngår ikke i landskapsdel-hovedtypen aktivt delta. Et aktivt delta kan strekke seg langt ut i sjøen. Kornstørrelsen på avsatt materiale avtar fra elvemunningen og utover i sjøen og fra elveløpet oppover i flommarka. Kornstørrelsen i aktivt delta varierer fra kornstørrelse (KO) trinn 8 steindominert (eventuelt trinn 9 blokkdominert hvis elva har stor hastighet der den møter vannet), via dominans av grus og sand til trinn 2 siltdominert og trinn 1 leirdominert der roligflytende elv møter stillestående vann.

Landskapsdel-hovedtypen aktivt delta overlapper geografisk med andre landskapsdel-hovedtyper; den inneholder et elveløp og deler av enten innsjø, fjord, eller en stor fjæresone-sjø [1] poll.

Følgende avgrensningskommentarer er relevant for denne hovedtypen:

• Avgrensningskommentar 1 – nedre størrelsesavgrensning av elveløp (1), innsjø (2) og andre landskapsdeler
• Avgrensningskommentar 2 – avgrensning av elveløp (1), innsjø (2), fjæresone-sjø (3), fjord (4), kil (5) og aktivt delta (7) mot land
• Avgrensningskommentar 8 – landskapsdel-hovedtypen aktivt delta (7) mot øvrige deltaavsetninger

Beskrivelsessystem

Grunntypeinndelingen

Kort om grunntypeinndelingen

Aktivt delta deles i 2 grunntyper på grunnlag av én økoklin (Fig. 1, Bilde 1–2):

1. Marin salinitet (SA)

Valg av økokliner og trinn

Hovedskillet innenfor aktivt delta går mellom delta i ferskvann og delta i saltvann, som inneholder helt ulike natursystem-hovedtyper, fra henholdsvis hovedtypegruppene ferskvannsystemer og saltvannssystemer. Forskjellen mellom grunntypene [1] aktivt ferskvannsdelta og [2] aktivt marint delta fanges opp av marin salinitet (SA) som grensa mellom trinn 1 fersk og trinn 2 brakt med lavt saltinnhold.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Inndelingen i to grunntyper er vist i Fig. 1.

Ingen lokale basisøkokliner i tillegg til marin salinitet (SA), som brukes til grunntypeinndeling, peker seg ut som så viktige for variasjon i artssammensetningen innenfor aktivt delta at de bør inkluderes i et beskrivelsessystem for denne hovedtypen. Variasjon i bunnsystemene fanges opp ved beskrivelse av relativ arealandel av natursystem-typer innenfor arealenheter av fjord.

Aktivt delta i innlandet, grunntype [1] aktivt ferskvannsdelta, forekommer i alle bioklimatiske soner: boreale og alpine områder (BS–A) i hvert fall opp til og med trinn A5 lavalpin sone (LA) og i alle bioklimatiske seksjoner (BH). Grunntype [2] aktivt marint delta forekommer spredt langs hele kysten. Sedimentasjonsområdet i [2] aktivt marint delta er vanligvis assosiert med marine vannmassetyper (MT) trinn Y1 grunt fjordvann, men det aktive deltaet kan strekke seg ut i trinn Y2 kystvann. Aktivt marint delta finnes i alle marine økoregioner (MS) fra trinn 1 Skagerrak til trinn 4 Barentshavet.

Ettersom aktivt delta overlapper med (og har felles avgrensning som) elveløp og (minst) en av landskapsdel-hovedtypene innsjø, fjæresone-sjø og fjord, vil de viktige tilstandsøkoklinene i de ovennevnte typene også være relevante for aktivt delta. Foruten generelle tilstandsøkokliner inkluderes vassdragsregulering (VR) i beskrivelsessystemet for aktivt delta (Fig. 2).

Aktivt delta er blant naturtypene i Norge som er under sterkest press. Aktivt delta dyrkes opp, reguleres til nærings- og boligområder og utsettes for store samferdselsinngrep. Behovet for en helhetlig forvaltning av gjenværende deltaområder har vært påpekt lenge (http://www.elvedelta.no/).

Relativ arealandel av ulike natursystem-grunntyper utgjør et generelt beskrivelsessystem for objektinnhold på landskapsdel-nivået. De fleste av natursystem-(hoved)typene som er viktige i landskapsdel-hovedtypene som aktivt delta består av (se avsnittene om ’objektinnhold’ i beskrivelsene av landskapsdel-hovedtypene elveløp, innsjø, fjæresone-sjø og fjord) er også viktige i aktivt delta. Følgende natursystem-hovedtyper er særlig viktige:

• innen fastmarkssystemer: kystnære, åpne kvartærgeologisk unge områder (sanddynemark, kystnær grus- og steinmark) og åpen flomfastmark
• innen fjæresonesystemer: stein-, grus- og sandstrand og strandeng og strandsump
• innen ferskvannssystemer og saltvannssystemer: først og fremsthovedtyper på mellomfast og løs bunn i eufotisk sone, det vil si eufotisk ferskvannsbløtbunn, mellomfast eufotisk saltvannsbunn og løs eufotisk saltvannsbunn.

Omfanget av tekniske inngrep i et aktivt delta og graden av utnytting av nedslagsfeltet til jordbruksformål, fanges opp gjennom arealdekningen av henholdsvis konstruert fastmark og åker og kunstmarkseng.

Landformer i landformgruppene elveløpsformer (EL) og avsetningsformer knyttet til rennende vann (AR) er særlig viktige i aktivt delta. Disse inngår delvis i beskrivelsessystemet for elveløp, men er også inkludert i beskrivelsessystemet for aktivt delta (se Fig. 3). Landskapsdel-hovedtypen aktivt delta omfatter flomsone- og ferskvannsdelene av landformenheten delta (AR–1) der de geomorfologiske prosessene (elveerosjon og sedimentasjon) fortsatt er aktive. Typiske elveløpstyper (grupper av grunntyper innen landskapsdel-hovedtypen elveløp) er roligflytende elv, gjerne med landformene meander (EL–2) og kroksjø (EL–3), men rasktflytende elv er også vanlig. Bilde 1–2 illusterer de geomorfologiske prosessene som er involvert i dannelsen av et delta. Blant avsetningsformene er levéer [levé (AR–6)] langs elva vanlig. Landformer knyttet til kystprosesser (KP) kan også forekomme i deltaområder, for eksempel strandlinje (KP–1) og strandvoll (KP–2). I direkte tilknytning til (men utenfor, på sidene av) et aktivt delta kan det finnes terrasser i landskapet. Slike terrasser kan være deler av en tidligere deltaflate som elva senere har skåret gjennom. Landformmessig hører disse delene sammen, og utgjør landformenheten delta (AR–1). De har imidlertid svært ulike økologiske funksjoner i dag, derfor er landskapsdel-hovedtypen aktivt delta begrenset til området der elvas gravende og avsettende krefter fortsatt dominerer.