Kildevannspåvirkning
Økoklinen kildevannspåvirkning (KI) beskriver variasjonen i egenskaper ved vannet som tilføres en våt- eller fuktmark. Det ene ytterpunktet langs denne økoklinen er sterk kilde, hvor ’friskt’ kildevann (som oftest er grunnvann) med stabil temperatur og stabilt innhold av løste kjemiske stoffer (og nær konstant pH/surhetsgrad) strømmer jevnt ut gjennom hele året. Slike kildeframspring forekommer særlig i områder med grov topografi (på Vestlandet, i Nord-Norge og i fjellet). Det andre ytterpunktet er myrområder med stillestående (stagnerende) vann som aldri skiftes ut. Økoklinen har to økoklinuttrykk (kategorier), kildevannstilførsel til marka og den dominerende vanntilførselen til våtmarksmassiv (myrer og kilder).
