Grunnleggende hevdintensitet
Menneskets leting etter og dyrking av mat har formet eller påvirket naturen gjennom tusener av år. Det grunnleggende hevdregimet er en sammensatt størrelse; naturen har blitt utnyttet på svært mange måter, og ofte på forskjellig måte til ulike tider. Et hevdregime består derfor av tilretteleggingstiltak for høsting (rydding, planering og pløying), dyrkingsmetode (om marka er tilsådd eller er det er naturlig frøsetting) og driftsmetode (gjødsling, sprøyting med ugras- og insektmidler, maskinell høsting eller høsting for hånd). De forskjellige delene av hevdregimet henger så nøye sammen at de kan beskrives som én økoklin. Økoklinen grunnleggende hevdindensitet (HI) gir uttrykk for den sterkeste dyrkingsintensiteten som et område bærer preg av i dag. Det er den sterkeste dyrkingsintensiteten som er viktigst for hvilke andre arter enn de som eventuelt er dyrket, som forekommer på et område. Økoklinen har seks trinn som spenner fra mark uten spor av hevd (drift), til svært intensiv hevd (fulldyrket åker). Trinn 3 på denne skalaen er ’langvarig ekstensiv grunnleggende hevd’, som beskriver hevdregimer som var viktige i jordbruket fram til midten av 1900-tallet (beite og slått på mark som ikke ble pløyd, gjødslet eller sprøytet). Mark preget av denne hevdinteniteten kalles i NiN for kulturmark (natursystem-hovedtypene kulturmarkseng og kystlynghei). Mark som er mer intensivt drevet kalles kunstmark, og mark som er mindre intensivt drevet eller som ikke har spor etter høsting kalles naturmark.
