Grunnleggende hevdform
Grunnleggende hevdform (HF) er en økoklin som skiller mellom tre ulike driftformer i jordbruket som har gitt opphav til ulike kategorier av kulturmark; slått, beite og avsviing (brenning). Hovedtypen kulturmarkseng deles i slåtteeng og beiteeng, mens hovedtypen kystlynghei tradisjonelt har blitt drevet med en kombinasjon av avsviing og helårsbeite. Sommerbeite er en viktig hevdfaktor i store deler av skogs- og fjellområdene i Norge, ikke minst i områder med lang seterbrukstradisjon. For 100 år siden ble store arealer slått for å samle tilleggsfôr. Beite og slått har forskjellig virkning på planteartene, og artssammensetningen er derfor forskjellig mellom slåttemark og beitemark. Innenfor hver av disse tre hevdformene finnes stor variasjon. Noen slåttemarker ble slått hvert år, andre annet hvert år. Slåttetidspunktet kunne også variere, noen beitemarker ble beita hele året, andre hele sommeren, noen ble beitet bare om våren eller om høsten; beitetrykket (antall dyr) varierte, og ulike dyreslag har ulike virkninger på plantene.
