BH
Bioklimatiske seksjoner
Bioklimatiske seksjoner (BH) beskriver variasjon på land relatert til klimatisk fuktighet (oseanitet og humiditet). Alle organismer trenger i tillegg til varme også vann for å leve og reprodusere. Vannbehovet varierer sterkt mellom organismegrupper og mellom arter; fra arter som er tilpasset et helt liv i vann til landlevende arter som tåler sterk uttørking. Tilgangen til vann varierer mye både lokalt og regionalt, og variasjonen i vanntilgang gjenspeiles i artenes utbredelse. Regional variasjon i vanntilgang kommer først og fremst av variasjon i humiditet, som er et uttrykk for hvor fuktig klimaet er. Humiditeten øker når nedbøren øker og når temperaturen avtar. Det mest typisk humide klimaet finnes i kystnære områder der fuktig havluft presses opp og avkjøles i møte med høye fjell, mens det motsatte, er mer arid klima, finnes i regnskyggen bak fjellene. Kystnære områder har kjølige somre og milde vintre, det vil si liten temperaturforskjell gjennom året. Et slikt klima kalles et oseanisk klima. Innlandet har derimot et kontinentalt klima med tørre, varme somre og kalde vintre. På det norske fastlandet har arter med store krav til høy og stabil fuktighetstilgang et vestlig utbredelsesmønster, mens arter med stor toleranse overfor uttørking og/eller kalde vintre har et østlig utbredelsesmønster. Humiditet og osanitet er ikke helt to sider av samme sak, men variasjonen fra humid til arid og fra oseanisk til kontinentalt klima følger hverandre tett nok til at all denne variasjonen kan beskrives som én økoklin. På global skala er det vanlig å dele den inn i sju ’seksjoner’. Av disse forekommer de fem som er nærmest den oseaniske enden på det norske fastlandet. På Svalbard mangler de to mest oseaniske seksjonene, men til gjengjeld forekommer den nest mest kontinentale seksjonen, som mangler på fastlandet.
